Alta vokser raskt. De har Nord-Norges yngste befolkning. Hva gjør de riktig?

Alta er det spanske ordet for oppe og høyt et navn som ble stående på 1800-tallet da området tiltrakk seg oppdagere og en myriade av lykkejegere trakk mot nord for å lete etter mineraler og sølv.

Og siden har de levd opp til navnet.

200 år senere fikk stedet bystatus senere er det folk som er det nye sølvåra Alta har truffet.

Unge folk. Nord-Norges største eksportvare.

Befolkninga på i overkant 20.000 mennesker er yngre og har større andel unge kvinner enn noe annet sted i Nord-Norge.

For folk flest i Alta er mellom 0-30 år.

Det er unikt for landsdelen. Fødselstallene er også høyere enn landsgjennomsnittet.

I tillegg har de en makeløs folkehelse. Lavere andel av diabetes type 2. Minkende frafall fra videregående skole og økning i levealder, ifølge kommunens folkehelserapport.

Hva er egentlig greia, Alta? Hva er oppskrifta?

Direktøren i Alta Næringsforening koker det ned til én ting.

Damene først

Ann Kristin Hoaas er født og oppvokst i Alta. Hun dro ut for å studere, og elsket å lære nye ting, se nye steder og treffe nye folk.

Men det var noe som nappet henne i skjørtet. Hun ville tilbake igjen til Alta.

Og med seg på flyttelasset hadde hun en partner.

Det er hun ikke alene om.

– Det er veldig mange som har gjort nettopp dét, forteller hun.

– Vi vil tilbake hit, og overtaler gjerne kjæresten til å bli med, sier Hoaas.

Direktør Kjetil Kristensen i Alta Næringsforening mener det er nettopp her nøkkelen ligger.

– Skal man lykkes med noe som helst, må man ta vare på de unge kvinnene. Og kommer ikke damene mellom 25 og 30 tilbake etter utdannelse, burde det lyse noen varsellamper. Våre unge kvinner er det aller viktigste vi har, og nøkkelen til å bygge videre

– Hva mener du med det?

– Damene er kjernen og limet. De har kompetansen og utdannelsen. Det er de som føder barna og det er de som får ting til å gå rundt. Skal man ha utvikling, må man legge til rette spesielt for de unge kvinner, slår Kjetil fast.

– På hvilken måte gjør man det?

– Det må være attraktive arbeidsplasser. Ikke tenk «tradisjonelle kvinneyrker», men noe som jentene i dag synes er attraktiv. Arkitekt, ingeniør, biolog. Og så må det være noe å ta seg til etter klokka fire, når man går hjem, sier Kjetil.

Han peker også på tilstedeværelsen av UiT, Norges Arktiske Universitet, i Alta:

– Vi har etterhvert fått til at Campus Alta har blitt styrka, og det skulle bare mangle at vi kunne tilby høyere utdanning. Det ser vi styrker vår relevans for unge voksne, sier Kristensen.

Gjør det sjøl

Butikk-livet er blitt en livsstil for Ann Kristin Hoaas og Tom Andre Agnalt. Begge er utdannede pedagoger, men de ville prøve noe nytt. Da muligheten åpnet seg for å ta over og drive Rema Elvebakken, slo de til.

– Jeg tror vi bare ser begynnelsen. Man ser at kompisen og naboen starter opp og lykkes, og så blir man inspirert til å brette opp ermene, sier Hoaas..

Kanskje startet det da første spaden gikk i jorda på 1800-tallet. Siden 60-tallet har veksten stadig gått oppover. Troms og Finnmark har den største andelen av offentlig sysselsetting i landet - ifølge SSB er over 40 prosent av jobbene i fylket offentlige.

Men også her skiller Alta seg ut med høyere grad av innovasjon enn landsgjennomsnittet.

Hele 70 prosent av jobbene i Alta er nemlig private.

Hva er greia?

Kristensen peker på at Alta aldri har hatt store hjørnesteinsbedrifter som har etablert seg utenfra.

– Det betyr at vi har aldri vært avhengige av andre for å lykkes. Det er kun opp til oss selv. Det er mulighetene vi selv kan realisere som gir den vekstkraften vi ønsker. Vi har alltid måttet klare oss sjøl, og hele tiden måttet utvikle, finne på, starte opp og ta initiativ, slår Kristensen fast.

I Alta er det bygg- og anleggsbransjen som er står sterkest. De begrenser seg sjelden til nærområdet, mange satser på nedslagsfelt nasjonalt.

Mellom 15 og 20 prosent av de yrkesaktive i Alta jobber innen bygg og anlegg i en eller annen form.

Bransjen omsetter for cirka 4 millliarder (2021) og de aller fleste bedriftene innen bransjen i Alta har svært gode tall.

Havbruksnæringen er også stor. Alta er Norges femte største havbrukskommune og aktører som Cermaq, NRS og Grieg Seafood er etablert her.

De omsetter for totalt 4-5 milliarder fra Alta alene. Også varehandelen stiller sterkt i området – 40 prosent av all detaljomsetning i Finnmark skjer i Alta.

Reiselivet er også på tur mot nye høyder, opplyser Kristensen. Flere bedrifter har investert stort under pandemien og opplever nå en økende etterspørsel.

Alta har også et stort miljø innen energi og fornybar kraft med tilhørende bedrifter, som Alta kraftlag, Statkraft, Ishavskraft, Statkraft, Finnmark Kraft – og Statnett med 120 ansatte her.

– Det skapes nye bedrifter og arbeidsplasser hele tiden. Og får noen det til, inspirerer de kompisene til å gjøre det samme. Det skaper en drive. En hevert-effekt, om du vil, som er utviklet gjennom 30-40 år, slår han fast.

Kombinér dette med en kommune som hele tiden ligger i forkant, og du har en temmelig potent miks.

– Alta kommune skal ha skryt. De har skjønt hva deres rolle er. Deres rolle er å tilrettelegge med boligtomer, barnehageplasser, tilrettelegge for næringslivet med nok næringsarealer.

– Ønsker noen å satse ekstra, så er det alltid areal tilgjengelig. Dét tiltrekker andre bedrifter, forklarer Kjetil.

Et bra sted å vokse opp

De er ikke bare unike i landsdelen, de er unike på landsbasis.

Ingen steder i Norge fødes det flere barn per innbygger enn her.

Der andre steder i nord fikler med fyrstikkene, er det full overtenning i Alta. Antallet unge voksne og barn skyter i været.

Ann Kristin og Tom Andre har to barn, men både tre og fire barn er vanlige i Alta, forteller hun.

Forklaringen?

– Vi nyter livet og har det bra her. Det er et fantastisk sted å vokse opp, og jeg unner mine barn det samme, forklarer Ann Kristin Hoaas.

Hun peker på et yrende liv på fritida, gode tilbud og den lille ekstra stemninga som ligger i lufta. Og et påtakelig stabilt klima som gir varme somre og kalde vintre - og tilhørende yrende friluftsliv, fiske og skutermiljø.

Her kan barna plukke bær rett utenfor stuedøra...

...mens skuter og skilek aldri er langt unna på vinteren.

– Vi har 17 kunstgressbaner her. Frivilligheten er helt vanvittig. Man skal ha noe å leve for også, ikke bare av, ikke sant?

Finnmarksløpet har gjort sitt for å sette Finnmarks natur og kultur på kartet. Siden 1981 har løpet blitt en av regionens viktigste merkevarer.

Hvert år legger 600 frivillige mange timer med gratisarbeid ned for at Finnmarksløpet skal kunne arrangeres. Enkelte trives så godt med hundesporten og området at de slår seg ned her.

– Det er en ære å være en del av samfunnet her. Ikke minst på grunn av Finnmarksløpet, og et reiseliv som utfolder seg bra og vokser. Det jobbes hardt med reiselivet nå lokalt, så det kommer til å ta av, sier Hoaas.

Hun peker på at Alta har mye kultur og musikk for ungdom, konserter i sentrum og noe som skjer hver eneste dag, ofte med kul på veggene.

– Det er så mye drive, positivitet og flinke folk. Utviklinga i Alta er bare i startfasen, det er det som er så spennende med å være her. Det blir interessant å se hva som skjer fremover, sier hun.

En global megatrend

Nord-Norges befolkning har «møtt veggen», vil mange si. Etter halvannet tiår med befolkningsvekst, snudde det i 2019.

Siden 2018 er det bare 11 kommuner i nord som har opplevd befolkningsvekst.

Åtte av disse er over 8.000 innbyggere. Herøy, Steigen og Bardu sniker seg også med på lista.

• Se flere tabeller nederst i saken!

Men ser man på tallene, er det byene som vokser. Og slik vil det være også i framtida, skal vi tro ekspertene.

Men kanskje er det på tide å slutte å sammenligne. Kanskje er det på tide å heller stake ut kursen som kan forme prognosene - ikke motsatt.

...men noen går mot trendene:

På et lite sted langt fra sentrum har Kvitnes Gård skapt et eventyr. Hit kommer de fra hele verden for å jobbe

– Vi må forstå og tilrettelegge for dragningen mot det urbane, også i nord, skriver rådgiver Audun Løkse i WSP på Nordnorsk debatt, med overskriften: Vi trenger (større) byer i nord.

Alta vil ha alt. Et uttrykk vi har registrert når vi jobbet med denne saken. Impliserer det kanskje at veksten i Alta skjer på bekostning av omlandet?

Men er det nødvendigvis sånn? Skjer veksten i Alta på bekostning av distriktene rundt? Nei, mener Løkse. Han oppfordrer til å samle seg om byene:

– Nordlendingene trenger å samle seg og dra i felles retning! Det er i byene slaget om Nord-Norges framtid står. Man mister fort det store bildet i kampen mot sentralisering. Også i Finnmark søker ungdommen mot byene, men de er så små at veien fort går sørover. Da er det enda viktigere å konsentrere innsatsen mot å utvikle byene, og legge til rette for næringslivet der, med utdanning og kunnskapsbaserte arbeidsplasser, skriver han.

Urbane megatrender

Løkse påpeker, med støtte fra FN-tall som sier at over halvparten av verdens befolkning nå bor i byer, at stadig flere velger å leve urbant.

Det samme påpekte professor Baard Herman Borge på Heia Nord-Norge i fjor sommer, da han omtale en fersk masteroppgave fra UiT. Den eneste måten vi kan begrense flukten fra nord er trolig å satse på urbane sentrum, var Borges konklusjon.

Men distriktene er attraktive for disse byene, og er et sted en stadig mer urbanisert befolkning søker seg til.

– Selv utkantene kan betraktes som deler av et urbant nettverk. Båndene med bebyggelse som strekker seg langs hovedveiene mellom byene er allerede på vei til å bli periurbane strøk, områder som ikke lenger bare er landsbygd, men en sammenknyttet del av den urbane verdensveven, påpeker Løkse.

Kanskje blir ikke Alta en megaby i global sammenheng. Men som et sterkt sentrum kan de kanskje vise seg å bli en viktig motor for hele omlandet i fremtiden – både for distriktene rundt og for Nord-Norge som helhet.

Og med den økte etterspørselen etter mineraler og energi kan det bli et nytt Klondyke i nord. Noe for eksempel Mo i Rana, Narvik, Mosjøen og deler av Finnmark nå opplever starten på.

– Nærheten til ressursene kan gjøre flere utkantsteder levedyktige, og de som lykkes kan blomstre, skriver Løkse.