Ruth Marie drar fra Nord-Norge med mye lærdom i bagasjen: – Det var mye jeg ikke visste om livet før jeg kom hit

På slutten av 2023 tok livet til Ruth Marie Stensland Donovan en ny vending. Etter en periode som lektor ved Nord Universitet i Bodø, flyttet hun til farens hjemsted Hamarøy i Nordland, for å oppsøke familierøttene og jobbe som enhetsleder for pleie- og omsorgssektoren. Nå, godt over et år senere, kan bergenseren, som regner seg som halvt nordlending, fortelle om et svært lærerikt år.

– Barna mine besøkte meg i jula. og den ene sønnen min sa at dette livet vi lever i nord, det er karakterbyggende. Og det har han helt rett i, sier Ruth.

Lystid - ikke mørketid

Etter et drøyt år har Ruth Marie bodd i et hus utenfor kommunesenteret Oppeid. Et lite hus helt for seg selv, med spektakulær utsikt over noe av det vakreste Norge har å by på av natur. 

Med utsikt over storhavet og Lofotveggen, med midnattssol, nordlys og fullmåne. Aldri hadde byjenta Ruth trodd at et liv i nord skulle by på så mye lys og farge.

– Jeg har aldri likt vinteren, men her i Nord-Norge er det noe helt annet. Det kalles mørketid, men det er mer farge- og lystid. Her jeg bor, er det ingen gatelys. Men det trenger man ikke heller. For meg som byjente, har alltid månen bare vært noe diffust på himmelen. Her er månen som en stor lyskilde, en lampe som lyser opp snøen. Og når nordlyset kommer på himmelen, blir det nærmest som en eksplosjon av lys og farger.

Tett på lokalbefolkningen

Men det er ikke bare naturen som har grepet fatt i bymennesket Ruth Marie. Folkene, sambygdingene, og kollegene har blitt en viktig del av livet. Hun har fått en opplevelse av å bli omfavnet av nordlendingene på en måte hun aldri hadde sett for seg.

– Jeg tok med ungene mine på landhandelen i Skutvik, hvor det er et lite kaffebord der lokalbefolkningen samler seg til et fast tidspunkt hver dag. Vi gikk inn for å kjøpe en kopp kakao, men endte opp med å prate med folk i en time.

Her fikk familien høre om livet i Hamarøy, historiefortellinger fra gamledager, og om båtene, menneskene, og fiskeriene.

– Samtalene og historiene lærte oss masse om livet i Hamarøy. Barna mine ble helt satt ut av at man kan gå inn på en matbutikk og snakke med helt fremmede om livet rundt et kaffebord.

Lærdom i livet

Ruth flytter til Hamarøy for å føle på arven etter faren: – Jeg rakk aldri å bli kjent med ham før han døde

Men nå er det snart slutt for Ruth Marie i Hamarøy. Hun venter på sitt visum til USA, og har planer om å flytte til Los Angeles hvor hun skal bo sammen med sin amerikanske kjæreste. På vestkysten av USA venter nok et helt annet liv enn på kysten av Nordland, for bergenseren. 

Med seg i bagasjen over dammen har hun med seg verdifull lærdom fra Nord-Norge, hun ikke kunne vært foruten.

– Her i Nord-Norge har jeg lært mye jeg ikke visste i livet. Om det å være alene og innesnødd i et hus, å være mutters alene i naturen, uten en lyd. Jeg har lært at livet ikke kommer av seg selv. Man kjenner på en sårbarhet når man befinner seg i slike omgivelser.

– Alle burde hatt et år i Nord-Norge, avslutter hun.