Markedsføring for Hábmer / Hamarøy

Malin Søberg flyttet til Hamarøy for noen uker siden – og ny jobb i kommunen.

Malin (33) fikk jobben, forlot Oslo og leide et lite hus i skogen: – Savnet nordlendinger og friheten

Malin Søberg hadde aldri vært her før hun takket ja til jobben som HR-konsulent i Hamarøy. Nå håper hun flere gjør som henne: Søker muligheter, ansvar og utvikling i nord.

Publisert Sist oppdatert

I vår var 33-åringen fra Andøya ferdig med en bachelor i HR og helsefremmede arbeidsliv fra Høyskolen Kristiania. Hun søkte på stillinger rundt hovedstaden. Bare for å havne midt i køen av lange søkerlister.

Da bestemte Malin Søberg seg:

Hun ville hjem til Nord-Norge.

Den første jobben hun søkte på var et vikariat som HR-konsulent i Hamarøy kommune. Her ble hun en av åtte søkere. Og trakk det lengste strået.

– I dag er det tredje dagen på jobb, sier Malin når Heia Nord-Norge er innom i slutten av oktober.

– Det har gått veldig fint så langt. Jeg er blitt veldig godt tatt i mot både her på kommunehuset og i bygda, fortsetter hun.

Huset i skogen

Malin forlot Gamlebyen midt i Oslo sentrum for en kommune med nær 3000 innbyggere. Til et sted hun egentlig aldri har vært.

– Jeg har kjørt gjennom Hamarøy. Men har ikke vært her ordentlig, før jeg kom hit forrige uke, forteller andværingen.

Hun forlot høye renter og et kokende boligmarked. Kjøpte bil. Og bestemte seg for å finne et sted å bo litt utenfor sentrum.

Det fant hun på Halsen, et par mil fra kommunesenteret Oppeid.

– Her fant jeg et søtt lite hus inne i skogen, på en grusvei, med fantastisk utsikt!

– Men også litt lengre vei til alt?

– Ja, men det er jeg vant til. Jeg er vokst opp med både avstander og denne friheten. Og jeg bruker kortere tid på jobb enn jeg gjorde i Oslo, sier Malin.

Fritidstilbudet på Hamarøy har hun også et positivt inntrykk av:

– Nå har jeg bare vært her i noen dager. Men her er det både idrett, kultur og kafeer. Det skjer minst like mye her ute som hjemme på Andenes. Kanskje er det lettere å finne sin plass, på et lite sted?

Vil du også til Hábmer / Hamarøy? Sjekk stillingene her!

Ny kommune med stor utvikling

Hamarøy kommune / Hábmera suohkan ligger på fastlandet, noen timer nord for Bodø, sør for Narvik og Harstad, med utsikt rett mot Lofotveggen.

Kommunen «ble ny» for noen år siden, da tidligere Tysfjord delte seg mellom Narvik og Hamarøy. Dermed kom kjerneområdet for lulesamisk og tettstedet Drag i den nye kommunen.

Kommunesenteret og kommunehuset i Hábmer / Hamarøy ligger på Oppeid.
Tranøy Fyr er et av de kjente landemerkene i Hamarøy.
The Quartz Corp preger Drag – og skal utvide med 100 nye arbeidsplasser.
Dette veikrysset kjenner alle som har kjørt E6 – og ofte stoppet på Innhavet.
Hamarøy har fantastiske naturmuligheter, fra fjord til fjell.

E6 går gjennom Innhavet, mens kommunesenteret ligger på Oppeid, noen mil vest fra hovedveien.

Hamarøy / Hábmer preges av stor utvikling – og store arbeidsplasser. Oppdrettsnæringen vokser. Mens industrigiganten The Quartz Corp har varslet stor vekst på Drag, med utbygging og 100 nye arbeidsplasser.

Kultur står også sentralt i Hamarøy, med blant annet Hamsunsenteret som trekkplaster. Og attraksjoner som Tranøy fyr helt ytterst.

Fra venstre: Kommunalleder Børre M. Johansen (teknisk drift og samfunn), kommunalleder Jorunn Ervik (helse og velferd) og HR-konsulent Malin Søberg.

Søker folk til teknisk og helse

Arbeidet med å etablere «nye» Hábmer / Hamarøy står fortsatt sentralt i kommunen. På flere måter:

– På den ene siden handler det om å sette organisasjonen, som har blitt større, sier kommunalleder for teknisk drift og samfunn Børre M. Johansen.

– Men det skjer også mye nytt i samfunnet. Vi skal lage nye arealplaner og kommunedelplaner for både Drag og Oppeid. Når TQC utvider med 100 arbeidsplasser, krever det mye av kommunen.

Dette arbeidet preger også kompetansebehovet og oppgavene. 

Nå jakter han arealplanlegger og leder plan og utvikling. Planfaglig kompetanse og kapasitet står sentralt for de viktige prosessene som venter.

Videre søker kommunen flere folk til både helse og omsorg. Leger, helsefagarbeidere og sykepleiere.

  • Les mer om de forskjellige enhetene videre i saken!

En fellesnevner for alle stillingene, er at du gjerne får mer innflytelse her. Du kommer tettere på i en liten kommune.

Det merker HR-konsulent Malin Søberg, som har kontor noen meter fra både kommunedirektør og ordfører:

– I Oslo ville jeg kanskje jobbet veldig spisset på ett område. Her blir jeg involvert i mange ulike prosesser, med en gang, og får en mye bredere erfaring.

– Og så er det høyt under taket, mer uformelt og mindre hierarkisk. Her kan jeg bare valse inn på nabokontoret, hvis jeg lurer på noe!

Store oppgaver på både areal, vann og kommunale prosjekter venter i Hamarøy

Og gode kolleger på teknisk ønsker deg velkommen!

– I en større kommune kan det fort bli ensartet og spisset på jobb. Her i Hamarøy kommune er arbeidsdagene veldig variert

Erlend Meisal (38) er fagleder vann og avløp i Hamarøy kommune. Han er utdannet tømrer og byggingeniør, med spesialisering innen vann og avløp. For litt over tre år siden kom han tilbake til jobb og heimplassen.

Det har han ikke angret på. Verken jobben eller stedet.

Erlend Meisal framsnakker arbeidsmiljøet på teknisk og livet i Hamarøy.

På jobb handler det mye om variasjon og bredde i arbeidet. I en større kommune blir det gjerne et mer spissa og snevrere fagfelt. Her er vi ute å hjelper til selv om man egentlig jobber på kontoret.

– Her blir det mye mer variasjon i arbeidshverdagen. Og ingen dager er like, sier Erlend.

På vann og avløp er det litt over tre årsverk.l. De drifter 11 vannverk og like mange pumpestasjoner. Investeringsbehovet er også stort, noe som er en stor og spennende oppgave.

– Det er mye jobb og ansvar. Men vi hjelper også hverandre. Når det trengs, er de behjelpelige fra resten av teknisk, sier han.

– Og så har vi et godt arbeidsmiljø her. Det er høyt under taket, du må gjerne tørre å le litt av deg selv også. Du blir fort kjent med og kommer tett på folk her.

Erlend flyttet hjem etter noen år i Bodø. Nå bor han på Nes, utenfor Skutvik. Her kombinerer han roen – og livet.

– Jeg er glad i folk, men her kan man ha store området for seg selv uten å møte på andre. Og det skjer veldig mye i Hamarøy. Vi har mye kultur, bygdekino, teater, matopplevelser,musikk, som er et lite knippe av hva Hamarøy byr på..

– Og ja, naturen er fantastisk. I Hamarøy kan du gjøre alt fra kajakkpadling til toppturer. Vi har en ny og fantastisk klatrehall, trening og svømming. For å nevne noe!

 

Kommer du som lege til Hamarøy, er det denne gjengen som møter deg

Her er det nok å gjøre. Men også tid til godt humør

Legekontoret inviterer deg til godt miljø og gode kolleger – og to legevaktleger som er på plass for å avlaste turnusen

Veldig godt humør. God stemning på kontoret. Og de fleste av kollegene har vært her lenge.

Slik forteller helsepersonell Marielle Jakobsen, Nina Marthinussen og Hanne Finnvik om noen av de gode grunnene til å jobbe som lege i Hamarøy.

Det er nettopp leger de trenger flere av – her som andre steder.

Fra venstre: Marielle Jakobsen, Nina Marthinussen og Hanne Finnvik søker flere kolleger. Her med vikarlege Nora Gardsjord Lystrup.

– Vi har blitt vant til mye vikarer. Og det er selvsagt ikke noe galt med dem, de er flinke og veldig flotte folk! Noen av dem kommer også igjen ofte, sier Mariell.

– Men vi skulle gjerne også hatt flere leger som blir her lengre, legger hun til.

Derfor søker kommunen nå leger til både lengre vikariater og fast stilling.

Her kan de friste med mye ansvar og faglige utfordringer, slik det må bli med avstand til nærmeste sykehus. Til gjengjeld er det godt samarbeid mellom legekontor, sykehjem, ambulansen og andre etater.

Og så har kommunen nettopp gjort grep for å redusere vaktbelastningen.

To egne legevaktleger sørger for å fylle 10 av månedens dager med legevakt, slik at det blir færre vakter på fastlegene.

Legevaktslege Ivan Jovovic.

En av legevaktlegene er Ivan Jovovic. Han har erfaring som kommunelege i Sirdal, og kommer opp fra sørvestlandet annenhver måned for å gå 10 legevakter på rad i Hamarøy.

– For meg er det en fin ordning, jeg trives med den og det er bra at vi kan avlaste de andre legene. Og så hjelper det at det er både gode kolleger og nydelig natur her oppe!

Tidligere var han her som vikar, nå er denne legevaktstillingen blitt til en fast stilling. Med intensive vaktperioder når han først er her.

Den erfarne legen forteller at arbeidshverdaen skiller seg litt fra større byer:

– Her er store avstander og et oppdrag kan ta flere timer. Du blir ofte alene om beslutninger, men har også mange flotte samarbeidspartnere i alle etater, understreker Ivan.

 

Hamarøy er ikke alene om å trenge helsefagarbeidere og sykepleiere

Men de gjør kanskje det lille ekstra for å gjøre arbeidsdagen litt mer attraktiv

På omsorg i Hamarøy kommune strekker de seg langt for å legge opp den turnusen som passer deg best

Ønsketurnus med langvakter, kaller de det på Hamarøy. For sykepleiere på bygdeheimen, sykehjemmet på Oppeid, er det en mulighet for dem som ønsker.

– Vi kan tilby langvakter for dem som ønsker det – enten bare langvakter eller en kombinasjon med vanlige vakter. Målet er at de ansatte skal få muligheten til å jobbe slik de selv ønsker, innenfor lovverkets rammer, sier konstituert avdelingsleder Caroline-Therese Andreassen.

Konstituert avdelingsleder Caroline-Therese Andreassen.

Det inkluderer en ambisjon om å sette opp en årsturnus, som gir enda mer forutsigbarhet.

De ønsker selvsagt helst ansatte som bor i kommunen. Men med en slik turnus er det også mulig å pendle inn, jobbe intensivt en periode og så ha en lengre friperiode.

– Vi ønsker søkere fra hele landet – om du vil flytte til kommunen, allerede bor her eller har lyst til å pendle. Et arbeidsmiljø med ulike ansatte med forskjellige erfaringer, er sunt og viktig, mener Andressen.

Lederne og sykepleierne forteller om et godt arbeidsmiljø. Med en arbeidshverdag hvor man ikke kjenner seg igjen i det som tidvis er på det nasjonale mediebildet.

Oppgavefordeling er et annet viktig stikkord. Hamarøy jobber med å flytte oppgaver fra sykepleier til helsefagarbeidere, og fra helsefagarbeidere til assistent.

Det er primært på bygdeheimen du kan gå ønsketurnus. Men også for andre yrkesgrupper og i heimetjenesten søker de å tiltrettelegge så langt som mulig.

Sykepleier Ann-Karin Helland – i tett kontakt med en beboer på bygdeheimen.

I hverdagen handler det mye om kommunikasjon, med både kolleger og brukerne. Omsorg er mer enn medisiner og pleie, understreker sykepleier Ann-Karin Helland:

– Du må genuint være opptatt av den du er sammen med. Det handler om å forstå kroppsspråk og vise omsorg for gamle mennesker. Da kan du få god kommunikasjon. Men den må du fortjene, det kommer ikke av seg selv, sier Helland.

De sykeste pasientene bor på bygdeheimen. Snart kommer helt nye omsorgsboliger på nabotomta. Men stadig flere bor heime. Da får de hjelp fra hjemmetjenesten.

Avdelingsleder Grete Prestegård forteller om en arbeidshverdag som mange liker:

– Du møter pasientene heime, og kommer tett på. Det blir en helt annen arena. I en så liten kommune kommer du også tett på samfunnet, du blir fort kjent med «alle», sier hun.

– Og så passer dette for dem som er glad i å kjøre bil. Vi er en stor kommune, og har «verdens fineste kontor»!

Powered by Labrador CMS