– For 30 år siden kunne ingen forestilt seg der Bodø er nå. Tenk hvordan det kan se ut om 30 år?

Gratulerer med ny jobb! Når begynner du?

– 1. oktober er jeg på plass. Det er litt å avrunde i Nav, og så bruker jeg jeg tiden frem til da på å bli kjent med kommunen.

Hvordan blir man rådmann – eller kommunedirektør, som det nå heter?

– Det kan jeg svare enkelt på: Jeg fikk en telefon fra Headvisor med spørsmål om hvorvidt jeg var interessert. Og så hadde vi en god samtale. Jeg ønsket å klarere om jeg var i målgruppen og relevant fortsatt; jeg er en mann på snart 60 år. Derfra hadde vi en god prosess.

– Så kan jeg legge til: Da Rolf Kåre Jensen signaliserte før jul at at han skulle gi seg, så var det jo på «netthinnen» min at hvis jeg skulle tilbake til Bodø, så var kanskje dette en aktuell mulighet.

Du er 59 år og har lagt bak deg flere kapitler i arbeidslivet. De fleste som nærmer seg 60 begynner å tenke på «retrettstillinger». Hva gjør at du går løs på dette?

– Etter mange år i arbeidslivet kan jeg jo nå bruke den erfaringen jeg har. For å ta et eksempel: Sigrun Vågeng tiltrådte som Nav-direktør da hun var 65, og stod i stillingen til hun var 70.

– Og en retrettstilling ikke ville kle meg. Jeg har bra med energi, trives med å være på jobb og har bestandig jobbet mye. Den tanken har aldri streifet meg. Så vet jeg jo aldri hva jeg sier om fem år. Sånn sett var kanskje dette riktig tidspunkt, og «siste sjanse», å ta et sånt skifte. Dessuten er det gjerne sånn at radikale jobbskifter også skjerper hodet litt.

Det kan trengs, for dette er ingen hvilejobb, akkurat. Hva var det som fristet?

– For det første: Jeg liker Bodø veldig godt, har bodd her siden 1986 og alltid vært en aktiv del av samfunnet. Jeg har lyst til å bidra til videre utvikling av samfunnet, og har mange tanker og meninger om det. Dessuten er jobben i seg selv noe som tiltar seg: Jeg liker å jobbe med velferdsstaten, det offentlige tilbudet vi alle skal nyte godt av.

Hvordan ser 100-dagersplanen din ut?

– Det første målet blir selvsagt å gjøre noe med økonomien, i lag med den dyktige administrasjonen. Hvis du leser økonomiplanen for 2021-24, så peker den på mange utfordringer. Bodø har gjort store investeringer, vi har høy gjeld og stor tjenesteproduksjon.

– Så her må vi helt klart gjøre noen grep, for at vi skal skaffe oss selv et økonomisk handlingsrom fremover. Det tror jeg både politikere og administrasjonen må skjønne, og skjønner.

Det vil si at det blir noen tøffe kutt her?

– Hva det blir vil jeg ikke forskuttere. Vi går inn i en budsjettprosess som jeg skal bli en del av senere i høst. Her blir det noen kortsiktige grep og noe på lengre sikt. Bodø kommune har gjort mye allerede, men har nok fortsatt mye å hente på velferdsteknologi, digitaliseringer, forbedrede tjenester til befolkningen.

– Samtidig har vi en stor utfordring i fallende fødselstall og en befolkning som flater ut. Fortsetter dette, vil det gi konsekvenser for økonomien på lengre sikt.

Så tiden for de store kommunale investeringene er over?

– Nøyaktig hvor stort dette handlingsrommet blir vet jeg selvsagt ikke i dag. Men vi må i alle fall prioritere nøye. Og det bildet er ganske godt kjent. Men det krever tydelige politiske valg. Min rolle, sammen med administrasjonen, vil være å gi de beste rådene.

Samtidig som kommunens økonomi er utfordrende, har byen og bodøsamfunnet store planer og milliardinvesteringer i venter. Hva blir det viktigste for å lykkes fremover?

– Først og fremst må planene for ny by og flyplassen godkjennes og gjennomføres. Dernest er det kritisk at vi klarer å tiltrekke oss arbeidskraft. Og så klare å skape nye arbeidsplasser igjen, av både privat og offentlig virksomhet. Vi har et unikt areal som blir frigjort, nesten uten sammenligning, så her bør det ligge mange spennende muligheter for vekst, utvikling og nyskaping.

Byen skal bli ny, men lever ikke i et vakuum. Gjør Bodø nok for å utvikle regionen og landsdelen?

– Det er klart, vi er en stor arbeidsmarkedsregion hvor Bodø må kjenne sin rolle og være en raus storebror. Også i et nordnorsk perspektiv tror jeg det er viktig med et godt samarbeid mellom alle kommunene, inkludert de andre store «hubene» i landsdelen.

Ja, hva synes du egentlig om den såkalte bykampen mellom Bodø og Tromsø?

– Utfordringen med lokaliseringskamper er at det ofte kommer en tredje aktør og stikker av med seieren. Sentrale myndigheter kan fort peke på løsninger og alternativer utenfor landsdelen, om vi bare krangler internt i Nord-Norge. Vi er tjent med å prøve å søke konstruktive samarbeid.

Bodø har fått 400 flere hotellrom i sommer. En uke etter åpning var belegget 97 prosent på Comfort

– Samtidig er det nok slik at...denne Tromsø-konflikten er nok tidvis litt mediedrevet. Om den ikke er skapt av mediene, så bygges og forsterkes den i stor grad på kommentatorplass i de store avisene.

En av disse, Skjalg Fjellheim, har blant annet kommet med stikk til planene om ny by, en ulønnsom ny flyplass, omtalt Bodø som en by hvor det alltid føles som fellesferie – og rett og slett lurt på hvor folkene skal komme fra. Ja, hvor skal de det?

– Hvis jeg får begynne med å tenke tilbake til da jeg selv kom til Bodø i 1986: Da så byen helt annerledes ut, og jeg tror ingen da kunne forestilt seg det Bodø vi har i dag, et «downtown» med stadig flere høyhus og stadig nye utbygginger. Jeg tror i hvert fall vi ikke skal være så skråsikker om framtida. Det er mye som gjør Nord-Norge og Bodø attraktiv.

– Da flystasjonen ble lagt ned, klarte vi å snu det til noe positivt. Nå skal vi bygge en ny by. Selvsagt er det mange utfordringer og hardt arbeid på veien. Men tenk for en mulighet vi har, og hvordan det kan se ut her om 30 år? Hvis vi ikke gjør noe som helst, skjer i hvert fall ikke noe av dette.

Men netto innflytting var i fjor på 29. Hvordan kan Bodø tiltrekke enda flere tilflyttere – nordlendinger, søringer eller utlendinger?

– Først og fremst må vi ha spennende arbeidsplasser. Så må vi få folk til å velge å flytte hit, eller komme hjem. Kraften til Oslo er enormt sterk, men hvis vi skaper interessante arbeidsplasser, klarer vi kanskje å bremse noe av «urbaniseringen». Det vil si: Vi må nok tenke urbanisering i nord også. Vi må ha store og små hubber i landsdelen som trekker til seg folk og tar en rolle for hele regionen.

Så når befolkningsveksten i Tromsø har stoppet helt opp de siste kvartalene, så jubler du ikke for det?

– Nei, det er ikke bra for Nord-Norge. Skal vi ha en god posisjon og utvikling fremover, så må både Bodø, Tromsø, Alta og flere byer i nord vokse. Hvis batterifabrikken på Mo blir en suksess, så er det veldig bra for resten av landsdelen.

Når befolkningsveksten i Tromsø har stagnert, kan vi spekulere i at det handler om blant annet boligpriser. Nå eksploderer prisene i Bodø også, særlig på nybygg. Hva tenker du om det, og hva kan kommunen gjøre?

– Jeg tenker at for unge folk så er det veldig dyrt å skaffe seg bolig nå. Dette er en utfordring for enhver by av en viss størrelse. Her må kommunen ta en rolle som tilrettelegger, og sørge for både areal, tilrettelegging og utnyttelse. Det er sikkert mye annet å si her også, men jeg tror kanskje jeg skal få begynne i jobben før jeg snakker om det.

Men en ting du kan mye om fra din forrige jobb, er arbeidsmarkedet. Hva er ditt råd til nordnorske bedrifter og offentlige virksomheter som møter utfordringer?

Den eneste måten vi kan begrense flukten fra nord er trolig å satse på urbane sentrum

– Jeg tror kanskje vi må stikke fingeren i jorda og erkjenne at vi ikke alltid er det mest attraktive stedet for de beste kandidatene. Men vi må selvsagt gjøre en så god jobb som mulig, og fortelle hvilke fordeler vi har her nord.

– Og så finnes også veldig mange i lokalsamfunnet og regionen som ikke er i jobb. Kanskje de ikke er en 100 prosent match i dag, men hvis vi kan bidra til å gi dem en sjanse og mulighet til å kvalifisere seg, kan de bli til god kompetanse. For eksempel er det stor mangel på fagarbeidere; vi kommer til å mangle 30.000 i Norge de neste årene. Her kan Nav, næringslivet og det offentlige jobbe sammen, og mange steder jobbes det godt med modulbasert utdanning i kombinasjon med jobb, som kan gi fagbrev.

Hvilke karriereråd kan du gi til unge lovende på vei ut i studietilværelse eller yrkeslivet?

– Hvis du vil ha en trygg jobb som også kan være fleksibel: Finn deg et fag du er interessert i, og bli fagarbeider. Innen for eksempel fiskeri, helse, industri, bygg og anlegg kan du etter en relativt kort utdannelse velge og vrake i arbeidsgivere og steder. Og så må vi sørge for å heve statusen til fagarbeiderne.

Hva med dem som vil bli Nav-topp eller kommunedirektør?

– Ja, de kan jo for eksempel starte som journalist! Men det beste rådet er: Du må ta mulighetene som kommer, og så vet man ikke alltid hvor veien går videre. Etter tre år på jernverket på Mo, var målet mitt å bli journalist. Deretter har mulighetene kommet, mer eller mindre tilfeldig. Og så har jeg selv likt å ta ansvaret. Skulle jeg bli nyhetsredaktør? Jobbe med kommunikasjon? Gå til Nav? Jeg måtte bare ta sjansen. Så er det aldri verre enn at du kan prøve noe annet igjen.

Evelyn landet drømmejobben heime. Kristian fikk ta med seg kontoret til Lofoten

Vi er på vei ut av en pandemi. Hvordan kan coronapandemiens effekter på arbeidslivet være positivt?

– For distriktene og Nord-Norge er dette en veldig god mulighet. Folk kan flytte hit og i teorien jobbe hvor de vil, uten å pendle like mye som før. Det er fullt mulig å jobbe nasjonalt eller worldwide, og samtidig bo godt i Steigen eller på Landego. For eksempel så vi nylig at Nærings- og fiskeridepartementet nylig lyste ut tre stillinger uten arbeidssted.

– Og motsatt: Det kan bli lettere for nordnorske virksomheter å få tak i kompetanse, som bor andre steder. Vi kan ikke styre hvor folk vil bo, men dette gir mulighet til å få tak i kompetansen uavhengig av det.

Ja, du har pendlet selv i mange år?

– I nesten halve mitt yrkesaktive liv. Men det ville ikke fortsatt som før. Hadde jeg fortsatt i Nav, ville jeg nok vært mye mer hjemme i Bodø enn før. Det kommer til å bli mye mer fleksibelt, og for mange enklere hverdager, med mer fjernarbeid og hjemmekontor.

– Så har det selvsagt noen utfordrende sider også, rundt ensomhet og behovet for tilknytning til en arbeidsplass. Disse tankene skal vi ta med oss når vi organiserer framtidas arbeidshverdag.

Men nå blir det fredagskontor på hytta for ansatte i Bodø kommune?

– Akkurat det skal jeg ikke uttale meg om ennå. Men jeg vet det pågår en diskusjon. Så er det selvsagt noen yrkesgrupper hvor brukerkontakten og jobben ikke kan tas med hjem. Andre som ikke kan eller vil jobbe hjemme. Og alle må regne med å være noe til stede på kontoret. Men frykten for at folk ikke leverer når vi slipper dem hjem, den er i hvert fall borte. Nav klarte å levere så godt på oppdraget under coronapandemien at Riksrevisoren ikke fant noe å utsette, i alle fall.

Nå går du fra Nav til kommunal sektor. Hva blir det viktigste du tar med deg til rådmannsposten?

– Det er brukerperspektivet. Både Nav og kommunen er til for ett mål: Brukerne og innbyggerne. Det er derfor vi har en kommune, og det må styre perspektivet til enhver som jobber i kommunen. Hva er det viktigste jeg kan gjøre for innbyggerne i dag? Hvis vi tenker det hver dag på vei til jobb, er i hvert fall utgangspunktet riktig.

Men når vi snakker brukerperspektiv...Nav har vel også vært preget av noen skandaler?

– Vi har en veldig god velferdsstad med høye forventninger. Noen ganger er det ikke mulig å innfri alle disse. Det vil også gjøres feil i det offentlige. Så må vi jobbe hele tida for å unngå det, og i hvert fall unngå at de samme feilene skjer på nytt. Men når du skal ha selvstendige ansatte med handlefrihet og skjønn, så vil det være risiko for feil. Alternativet er veldig stivbeinte strukturer.

Du er omtalt som tidligere kommunist, var lenge kjent som redaktør og kommer fra Nav. Nå skal du bli kommunedirektør og forholde deg tett på lokale, politiske ledere, som tar beslutningene. Hvordan skal du kalibrere deg for det «spennet» du nå skal stå i?

– Det er noe av det som gjør jobben attraktiv. Jeg har jobbet lenge i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon. I min nye rolle skal jeg både iverksette politikk, men også bidra til å utvikle den. I lag med administrasjonen skal vi både gjennomføre vedtak, og gi best mulige råd og anbefalinger for nye.

Det inkluderer at du noen ganger må holde kjeft om ting du har lyst til å si?

- Jeg har jobbet i mange år med å holde kjeft, og begynner heldigvis å bli bedre! Det er jo sånn at – selv om vi mener noe er faglig og administrativt best, så vil det ikke nødvendigvis være politisk riktig. Heldigvis lever vi i et demokrati, hvor de folkevalgte avgjør. Det er en kvalitet ved samfunnet. Og noe vi i administrasjonen må akseptere.

Men du er forberedt på irritasjon når foreslåtte kutt blir erstattet med Monopol-penger til høsten?

– Det kan hende man blir irritert. Men jeg oppfatter at vi har ansvarlige politikere som er i stand til å gjøre gode vurderinger og vedtak.