Norges nest største kommune er på offensiven. Samenes hovedstad Karasjok vil ha flere innbyggere

Selv de som ikke vet noe om samer eller samisk kultur, har hørt om Karasjok.

Karasjok er merkevare og kulturbærer.

Karasjok kalles samenes hovedstad.

Karasjok er kanskje det mest kjente ord i det samiske språk – i alle fall for de som ikke snakker samisk.

Langt til naboen

Det bor rundt 2.500 innbyggere i Karasjok. Når kommunen da er 5.464 kvadratkilometer stor – Norges nest største - så betyr det at det statistisk kan være langt til nærmeste nabo. Men i kommunesenteret Karasjok er det vel 1.700 innbyggere som har valgt å bosette seg. 

I Karasjok er det kort vei mellom husene og bare 13 kilometer til grensen mot Finland. Her finner man viktige samfunnsinstitusjoner som Sametinget, Samisk kunstnersenter, De samiske Samlinger og NRK sitt lokalkontor. 80 prosent av innbyggerne i Karasjok kommune snakker nordsamisk, mens resten snakker finsk og norsk.

Samisk kultur

De tre bålene i kommunevåpenet skal symbolisere tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn. Som seg hør og bør i sameland, er det klokt å lære seg samisk om man skal bo her – og det ville være direkte uhøflig å ikke sette seg inn i lokal kultur og lokale skikker. 

Gjør du det, vil du i retur få innsikt i noe unikt og helt ulikt, som sannsynligvis vil kunne endre ditt syn på det du kanskje trodde var Nord-Norge. Den særegne kulturen, kunsten, maten og levesettet – er en livsfilosofi temmelig fjernt fra resten av Norge, men helt i tråd med samenes røtter og tradisjoner.

Finnmarksvidda

Karasjok har fått navnet sitt etter elva som bukter seg gjennom kommunen, Karasjohka, og bygda vokste i sin tid fram fra samenes gamle vinterleir i Ávjuvárri, som lå 40 kilometer fra det som i dag er kommunesenteret. Om lag 98 prosent av de enorme arealene i Karasjok er utmark, og blir for det meste brukt av samene og deres reindrift. 

Den flate Finnmarksvidda er delt mellom Karasjok og nabokommunen Kautokeino, og byr på fantastiske muligheter for jakt, fiske og friluftsliv – både sommer og vinter. Med temperaturer helt ned til minus 40 om vinteren passer nok Karasjok best for de som ikke er redd for å bli kald på nesen.

Byen er oppkalt etter elven Karasjohka som slynger seg gjennom landskapet

Karasjok regnes som samenes hovedstad - byen hvor Sametinget er etablert

Nordlys og hundekjøring

Den samiske kulturen og den facsinerende naturen er det som gir grunnlag for en økende turisme i Karasjok, og attraksjonene og opplevelsene på Finnmarksvidda tar utgangspunkt i samisk historie og kultur. Du kan få holde i tømmene og forsøke å kjøre hundeslede, ta på deg truger og høre snøen knitre under deg, gå på ski over vidda, sove i en tradisjonell lavvo eller oppleve reindrift på nært hold. Kanskje kan du til og med være med på vårflyttinga av reinflokkene. I de kalde vinternettene kan du se nordlyset danse over himmelen, og om sommeren går sola aldri ned. Unike opplevelser står i kø.

Variert arbeidsmarked

Det er særlig reiseliv, offentlig sektor og privat tjenesteyting som har økt sin andel av sysselsettingen de siste tiårene. Etableringen av Sametinget i 1989, og forvaltningsapparatet som følger med, har gitt Karasjok et bredere og mer spennende arbeidsmarked enn i tilsvarende små kommuner i nord. Reindriften drives stort sett etter det gamle mønster med flyttinger mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten, og er, sammen med storfe- og sauehold fortsatt viktige næringer.

Fristende fordeler

Karasjok ligger innenfor den såkalte tiltakssonen som gir økonomiske fordeler til innbyggerne i alle kommuner i Finnmark, pluss noen i Troms. Det gis nemlig et skattefradrag på alminnelig inntekt på ca. 20.000 kroner i året og gratis barnehageplass. Du kan få lavere strømregning og studielånet nedskrevet med inntil 30.000 kroner per år. Er du grunnskolelærer kan du få slettet ytterligere 20.000, og starter du egen bedrift får du fritak for arbeidsgiveravgift. Ikke verst? Og prosjektet «Fremtidens Karasjok» har allerede gitt positive resultater.

.