Alle penger til denne sal. Og de skal hvert fall ikke bli igjen i Nord-Norge

• Opprinnelig publisert hos VG.

I 1972 kom den første oppdrettslaksen til Nord-Norge. Steinar Olaisen og Hans Petter Melands mål var å snu den negative befolkningsutviklingen.

De hadde kommet hjem til Lovund som lærere, for å redde skolen.

Oppdrett var ingen dans på roser. Men 50 år senere omsetter Nova Sea for 3 milliarder kroner. Det bor 500 mennesker på Lovund.

Og selskapet planla inntil nylig å investere 3,3 milliarder kroner i nytt slakteri og settefiskanlegg.

Mer om det.

SAMTIDIG ER DET kriser på gang. Alle må spare. Ja, alle bortsett fra Staten:

Tidligere i år avsluttet regjeringen den såkalte Avbyråkratiserings– og effektiviseringsreformen i offentlig sektor. Å kutte 0,5 prosent årlig er visst helt umulig og uforsvarlig. Akkurat det er et hån mot både bedrifter og folk flest.

Dessuten trenger jo ikke staten å spare. Inntektene fra olje og gass har doblet seg i år, til 1500 milliarder kroner. Neste år kan det bli enda mer.

Men disse kan vi ikke bruke, sier handlingsregelen. Så når regjeringen skal finansiere strømstøtte, folketrygd og flyktninger, må pengene hentes fra et sted.

SVARET SKAL VÆRE strøm og laks. En oppdrettsbransje som allerede har fått økt produksjonsavgift, særegen skjerpelse av formuesskatten – og økt utbytteskatt. Både bransjen og eierne beskattes kraftig, med rette: Den er meget lønnsom.

Men nå skal selskapene «tas» enda hardere. En grunnrente på 40 prosent gir marginalskatt på hele 62 prosent.

For en av få vekstnæringer langs kysten i Nord-Norge.

SELVSAGT FÅR DET konsekvenser.

I Vesterålen planlegger sjømatkonsernet Holmøy Maritime investeringer for flere milliarder kroner. Samfunnskontakt og tidligere Frp-statsråd Kjell-Børge Freiberg sier det ganske klart til lokalavisa:

– I praksis betyr dette at penger vi ville brukt på å utvikle bedriften, nye arbeidsplasser, må sendes til finansdepartementet i Oslo dersom dette blir vedtatt, framholder han.

NOEN FÅ LAKSEKAKSER tar mest plass i media.

Men virkeligheten langs kysten, som gjør Senterpartiets ordførere kysten rundt forbanna, er lokale, nøkterne familieselskaper. Her tas det sjelden mer utbytte enn det som må til for å betale skatt.

Disse lokale sjømatmogulene tar også gjerne samfunnsansvar langt utover bedrifter flest. De bidrar til lokalsamfunn, boligbygging, byutvikling og reiseliv. Sortland, Harstad og Andenes ville aldri åpnet nye hoteller det siste året, uten lokale investorer med kapital fra havet.

Endelig har Nord-Norge fått kapitalsterke investorer som kan bidra til verdiskaping.

MEN SLIK KAN det jo ikke være, har Finansdepartementet en tendens til å mene.

De store pengene skal nemlig hit. Når Vedum snakker om at halve lakseskatten skal til kommunene, er det i beste fall en halv sannhet. For det første går dette inn i det store svarte hullet kalt inntektssystemet, som fordeler inntektene på alle kommuner og fylker.

Dessuten sørger de samlede endringene for at en laksekommune som Hadsel får mindre inntekter, frykter ordfører Aina Nilsen. Også hun Senterpartiet.

TIDLIGERE I ÅR varslet Hanne Lundberg, tredje generasjon i familieselskapet Gratanglaks, full brems for planer om filetfabrikk. Det var før grunnrenteskatten, på bakgrunn av den særegne økningen i formuesskatt.

Lundberg skriver at hun frykter for det lokale eierskapet.

Eierskap av typen som sikrer arbeidsplasser, økt verdiskaping – og kapital til andre lokale investeringer.

DE FLESTE lokalsamfunn og ordførere fra Senterpartiet har åpenbart langt mer tro på lokal forvaltning og verdiskaping, enn at finansministeren skal få hånd om denne kapitalen.

Med rette.

Torsdag kveld varslet Nova Sea full stopp i bygging av nytt slakteri og settefiskanlegg på Lovund. En investering på 3,3 milliarder kroner er nå helt i det blå.

VEDUMS NYE POLITIKK har virket raskere enn man skulle tro.

Den store taperen blir arbeidsplasser og lokalsamfunn kysten rundt. Vinneren er statskassen. Hit kommer noen milliarder ekstra.

Slik at politikerne slipper å prioritere.

For som alltid: Det er det bare vanlige folks tur til.