5 ting nordnorske arbeidsgivere kan lære av Bodø/Glimts fantastiske suksess

Målet Runar Espejord scoret etter seks minutter mot Celtic torsdag var av det spektakulære slaget.

Eller; selve målet var bare et enkelt lite spark.

Det fantastiske med dette målet var forarbeidet. Få lag kan spille seg fra egen keeper og klikk-klakk med høyt tempo gjennom etablert forsvar.

Enda færre gjør det uten kamptrening. Med fire av lagets beste spillere solgt til utlandet.

MEN DET GJØR altså Bodø/Glimt.

De av oss som var på Celtic Park denne kvelden mistet stemmen etter sju minutter.

Vi mistet stemmen, og skrek enda høyere.

For det ble 2-0. 2-1. Og 3-1 før Celtic-fansen gikk hjem.

• ...hvis du ikke har sett dem, se alle målene her!

Resultatet førte til nok en runde med ovasjoner fra et samlet fotball-Europa.

Herunder inkludert det meste av Norge. Det er lov å håpe at selv de mest hardbarka TIL-supporterne innerst inne kan glede seg over Glimts eventyr. Og tenke at det er bra for nordnorsk fotball.

KAN HENDE ER det også bra for nordnorsk arbeidsliv og næringsliv. For vi kan alle lære noe av Kjetil Knutsen og hans 11 disipler.

Nordnorske bedrifter og virksomheter flest har mye til felles med landsdelens to eliteklubber. Vilkårene er på papiret ofte ikke de beste. Avstandene er store. Klimaet er krevende. Rekruttering er utfordrende. Økonomien gjerne ikke den mest romslige.

Det siste gjelder kanskje ikke for Glimt lenger.

Uten at det har forandret på taktikken og filosofien.

OG DEN KAN vi andre la oss inspirere av.

Det er lov å håpe at Knutsen en dag gjør som Nils Arne Eggen gjorde med godfot-teorien, og skriver ned det som ligger bak.

I mellomtiden får vi oppsummere som best vi kan selv. Her er 5 råd jeg tror kan være gode å trekke ut fra Glimt-suksessen:

1. Se mot talentene – og se på det som en mulighet

Bak Glimts eventyrlige resultater ligger en historie om den fantastiske spillerjakten og talentutviklingen som har funnet sted.

Som en liten klubb langt mot nord har klubben ikke kunnet velge blant de dyreste og «beste» spillerne. Men alternativet har mildt sagt gått bra:

Glimt har utviklet lokale stjernespillere som Fredrik Bjørkan, Patrick Berg, Håkon Evjen og Jens Petter Hauge. Kvartetten er del av en unik generasjon, som kan minne litt om Manchester Uniteds gylne «class of 92» med Beckham, Scholes og Neville-brødrene.

I tillegg har klubben utviklet en unik evne til å gjøre gull av gråstein og lete i de merkeligste kroker. Lagets russiske stjernekeeper Nikita Haikin kom fra en middels god klubb i Israel. Høyreback Alfons Sampsted fikk ingenting til i Sverige. RBK terminerte kontrakten med Erik Botheim. Ola Solbakken kom nesten gratis til Glimt.

Spillere som siden har herjet med fotball-Europa og bøttet inn mål.

Alt dette kan selvsagt ikke overføres direkte til arbeidslivet. Men nordnorske arbeidsgivere kan la seg inspirere av dette til å tenke mer på talentutvikling når vi rekrutterer. Og å se hvilket potensiale som finnes.

Kanskje vi noen ganger må velge fra det som ser ut som midterste hylle. Kan hende vi til og med aktivt bør velge talentene, ikke stjernespissene. Fra egne rekker, fra resten av landet, og fra verden.

Da må vi kanskje jobbe litt ekstra for å utvikle disse.

Men det kan lønne seg. Får vi ut potensialet, kan resultatet være medarbeidere i verdensklasse.

2. Prestasjoner, ikke resultater

Bodø/Glimt har knapt tapt fotballkamper de siste to årene. Dette i en klubb som knapt nok snakker om resultater. Verken før eller etter kamp.

Selv da Glimt holdt på å erobre Roma på Stadio Olimpico var trener Kjetil Knutsen mest opptatt av prestasjonen. Han burde gjort bytter litt tidligere, slik at Glimt kunne prestert bedre. Som en konsekvens av det kunne uavgjort vært seier.

Mange bedrifter har store visjoner og fokus på de overordnede ambisjonene. Det er bra. Mange av oss har også snakket om «north stars» og de virkelige store målbildene.

Det kan være riktig.

Men kanskje skal vi bli flinkere til å jobbe med K-en i såkalte OKRs? Altså de konkrete prestasjonene, enkeltstående resultater, de som faktisk må til for å lykkes med det store bildet?

Første målet mot Celtic er i så måte et godt eksempel. Runar Espejord har terpet avslutninger for å kunne sette den ballen i mål. Men alle andre på laget konsentrerer seg mest om pasningene de skal spille før ballen kommer så langt.

Finn ut hva som er disse pasningene i din virksomhet. Og jobb godt med dem.

3. De beste er til låns

En utfordring med å utvikle talenter er at de blir attraktive. Patrick Berg og Fredrik Bjørkan forsvant samtidig før jul. Erik Botheim ble solgt for 80 millioner kroner til Krasnodar.

Slik er det også i arbeidslivet. Bortsett fra at man ikke får overgangssummer; her går spillerne gratis.

Det er også en del av gamet. Selvsagt ønsker man å beholde spillerne noen år. Å miste for mange for fort blir vanskelig.

Men at flinke folk går videre er ikke bare negativt. Det er også et kompliment til det du holder på med: Dere gjør noe riktig. Utvikler flinke folk. Fortsett med det!

Så kan vi selvsagt gjøre vårt for å beholde talenter lengst mulig. Det krever gode vilkår, men kanskje først og fremst spennende oppgaver og ansvar.

Kanskje vi også kan bli flinkere til å holde på talentene i nord. Sørge for at de finner nye utfordringer hos naboen, i stedet for å dra ut?

4. Lagarbeid og rolleforståelse

Skal et lag med mange talenter og store ambisjoner prestere godt, må det være et knakende godt system. Lagarbeid. Rolleforståelse. Disiplin. Hardt arbeid er gratis, som man sier.

Alle disse er vesentlige for at det som sitter i veggene skal overleve når noen er skadet, syk eller har gått videre i karrieren.

For ingen er uerstattelige. Ei heller Patrick Berg er Fredrik Bjørkan. Bare se hvordan Brice Wembangomo og Elias Hagen briljerte mot Celtic.

Nye spillere kan gå inn på laget – i et etablert system uten tvil om hvilke arbeidsoppgaver de skal løse, eller hvilke prestasjoner som forventes av dem.

De fleste virksomheter skiller seg fra et fotballag. Men teoriene er den samme.

5. Selvsagt kan vi vinne

De færreste av oss skal spille europacup på Celtic Park.

Men nordnorske virksomheter deltar i konkurranser hver eneste dag. V

i konkurrerer om oppmerksomhet og kunder. Anbud og store oppdrag. Mot lokale, nasjonale og globale aktører.

Det kan vi gjøre med selvtillit.

Om et fotballag fra Arktis kan være en håndfull kamper unna europeisk cupseier, er det ikke mange grenser for hvilke konkurranser vi kan vinne i nord.

Det gjelder også konkurransen om de beste hodene og de riktige talentene.

Akkurat det er kanskje den vanskeligste kampen.

Så her er det bare å komme seg ut på banen.