Ville og vakre Berlevåg – der Barentshavets vrede og goder ligger tett på

Ulempen med Barentshavet er like åpenbar som godene man høster; rett utenfor stuedøra står storhavet og banker på.

Og i denne nakne naturen er det ingen steder å gjemme seg.

Det koster å ligge midt i matfatet.

Berlevågs redning ble tetrapodene.

Utfordrer havet

I 1964 ble arbeidet med Svartoksmoloen fullført, eller flere tiårs hardt arbeid. Siden Stortingets første vedtak om å bygge molo i fiskeværet i 1913, hadde ingeniørene slitt med å finne en løsning som var robust nok til å tåle de tøffeste stormene og de høyeste bølgene som dundret inn fra storhavet. 

Det finnes mange værharde små fiskevær langs kysten av Finnmark, men de fleste av dem ligger litt skjermet, gjerne inne i en fjord. Berlevåg ligger der uten beskyttelse, og nærmest utfordrer Barentshavet; «Bare prøv deg!».

Fransk redning

Alt i alt er det i Berlevåg bygd fire moloer. Det var ikke før man tok i bruk tetrapodene, en fransk oppfinnelse, at berlevågingene følte de hadde temmet bølgene – i den grad noe sånt er mulig i disse farvann. Tetrapodene er betongkonstruksjoner med fire føtter, som legges tett i tett. I stedet for å stoppe bølgene, sørger de for å dempe dem og pulverisere dem. Det var akkurat det som skulle til. 

Går du en tur innom på Havnemuseet i Berlevåg kan du gjenoppleve historien om moloene, men vel så viktig – du kan bedre forstå hvordan folket her lever sine liv den dag i dag. I en unnselig park i Berlevåg står en beskjeden liten statue av en tetrapod, lokalbefolkningens takk til sin franske redning.

Ydmykhet og vilje

Nærheten til havet og den karrige naturen, kampen for det daglige brød og den innebygde risikoen for å få ta del i rikdommene i havet har formet berlevågingene. 

I dette forblåste landskapet ble generasjoner av kystfolk opplært i ydmykhet og rå vilje, et livsmot og et samfunn som filmregissør Knut Erik Jensen i 2001 dokumenterte på en direkte og rørende måte i filmen «Heftig og begeistret» om Berlevåg Mannsangforening i 2001. 

Det var et kjærlig og ærlig møte med sterke personligheter i Berlevåg, men like mye et portrett av den nordnorske kystfiskeren, han vi alle egentlig stammer fra.

Berlevåg er tuftet på kystkultur, og fiskeriene har alltid stått sterkt...

...både i kommunesenteret, eller i det lille og fargerike fiskeværet Kongsfjord

Fiskerisamfunn

For selv om det er arbeidsplasser i offentlig sektor og reiselivet, så er Berlevåg ennå et tilnærmet rendyrket fiskerisamfunn. Det tar bare en liten halvtime å komme seg ut på feltet. Her lever de av fisk og for fisk. Enten jobber du i båten, eller så jobber du på kaia. 

Havna er for lengst utdypet og kan ta imot større og moderne båter, og de tre fiskemottakene svelger unna både det gjemmeflåten og gjestebåtene kan levere. Hjørnesteinsbedriften Lerøy Berlevåg er den klart største private aktøren og arbeidsgiveren i kommunen, og gir et innblikk i en grønnere fremtid. All energi på anlegget produseres nemlig lokalt, fra fornybare kilder som vann og vind.

Ekte vare

Lyset og vinden. Nordlyset og midnattsola. Her står naturen aldri i ro, men er på ustanselig jakt etter nye overraskelser. Rein, steinkobbe og laksefiske. Fugletitting, laksefiske, jakt, dykking og bærplukking. 

Dette kommer både lokalbefolkningen og et økende antall besøkende til gode, og som så mange andre kommuner i Nord-Norge; reiselivet er i sterk vekst. Men mens mange andre fiskevær må basere seg på å fortelle hvordan det var, kan Berlevåg også fortelle hvordan det er i dag. Her går fiskeriene og historien om fiskeriene hånd i hånd, og det gir reiselivet i Berlevåg et spesielt autentisk produkt.

Lokal og internasjonal

I Berlevåg bor det 900 mennesker, og så og si alle bor i kommunesenteret. Når de ikke jobber med fisk, så bygger de på en sterk lokal kulturbevegelse. Og det er ikke bare kor, selv om Arctic Centre of Music Theatre har bidratt til etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring av sangere og dirigenter. 

Det finne også en korfestival, en bluesfestival – og Barents Spektakel, som er en internasjonal kunstfestival som arrangeres hver vinter i samarbeid med Kirkenes. Alle er viktige, men det spørs om ikke de årlige Havnedagene er de viktigste, med sin forankring i fiskeriene og sin fortelling om tetrapodene.