Nord-Norge trenger ikke flere valgkampmyter

...kronikken er opprinnelig publisert i VG tirsdag 7. september.

– VI SKAL UTVIKLE regionen med tusenvis av nye arbeidplasser, sa Jonas Gahr Støre da Arbeiderpartiet i april lanserte sin nye «vekstplan for Nord-Norge».

Landsdelen skal bli en grønn vekstregion, sa han.

Siden har også denne valgkampen bydd på politikere som reiser rundt i nord og snakker om alle arbeidsplassene de skal skape.

Klimakrisen blir stadig mer dramatisk for verden. Det betyr enda større muligheter for Nord-Norge

Det høres bra ut. Men planen trengs knapt. Dette skjer mens vi skriver. Nord-Norge flommer over av batterifabrikker, hydrogenprosjekter, ammoniakkanlegg og gruver.

Det betyr ikke at disse satsingene er plankekjøring. Men politikerne snakker sjelden om det det største problemet:

Mangelen på folk.

REGJERINGEN HAR DEFINERT Nordområdene som «Norges viktigste strategiske satsingsområde». Det innebærer at det må bo folk der, og at dette bør være et særskilt prioritert mål for landet.

Folketallet i nord steg med 20.000 fra 2000 til 2018. Landsdelen nærmet seg en halv million. Så snudde det. På to år falt innbyggertallet med 4000 personer. 2021 ser så langt ut som en cocktail av forskjellige pandemieffekter, men det er foreløpig lite som tyder på stor vekst.

Og kanskje mest alvorlig: Landsdelens største by Tromsø ser ut til å stagnere.

MEN LANDSDELEN HAR flere sterke byer.

Nå er det vanlige folks tur, lyser det mot deg på alle søppelbokser i jernverksbyen Mo i Rana. Med et bilde av Aps nestleder Bjørnar Skjæran, tidligere ordfører i nabokommunen Lurøy, som nå skal på Stortinget.

Hva slagordet betyr er ikke godt å si. Men skal vi si noe om alt som skjer på Mo nå, da er ikke «vanlig» særlig treffende.

Batteriselskapet Freyr har hentet 7 milliarder kroner på New York-børsen – og skal snart bygge batterifabrikk på Mo. En pilotfabrikk er på vei.

I årene fremover skal selskapet ansette 1500 personer. Noen av disse vil være spesialister fra Asia. Men også mange fra Norge.

Som skal flytte til, bo og leve på Helgeleland. Rana kommune snakker om 10.000 flere innbyggere. Dette er ikke bare en unik bedriftsetablering – men et helt samfunn i endring.

Samtidig er ikke Freyr de eneste som tenker stort.

Forrige uke varslet Westcon planer om produksjonsanlegg for havvindmøller på Nesna, og opp mot 1000 arbeidsplasser.

Det siste halvåret har den grønne industribølgen truffet Nord-Norge med full styrke, mye takket være tilgang på rimelig kraft. Stikkordene er hydrogen, ammoniakk og mineraler.

Legg til næringer som oppdrett, fiskeri og romfart. Så skjønner vi at det er nok av spennende arbeidsplasser på vei.

JA, DET ER som redaktør Arne O. Holm skrev på High North News i vår: Vi kan ikke la mytene styre utviklingen i Nord-Norge.

Her planlegges produksjon av havvindmøller og opp mot 1000 ansatte

Den politikeren som snakker om å skape arbeidsplasser har misforstått oppgaven. Selvsagt trenger vi alltid flere, og gjerne noen statlige. Men de private arbeidsplassene skaper nær sagt seg selv nå.

Det landsdelen kommer til å mangle, er folk.

Som Victor Normans demografiutvalg påpekte rett før jul, må det kraftige tiltak til for å snu strømmen.

Utredningens 200 sider burde vært pensum for alle som lurer på hva som egentlig skjer i hele Norge, utover populistiske slagord. Og hvilken politikk som trengs.

HVA HANDLER DET om? Selvsagt om alt fra fødestuer til barnehage, om utdanning og kompetanseutvikling, og annen infrastruktur.

Men kanskje mest av alt et sted å bo. I dag står valget ofte mellom en dårlig kjeller, stor enebolig eller leiligheter bygd for pensjonister.

Skal du bygge nytt, må være ganske sikker. For i store deler av landet får du aldri igjen kostnaden.

Norman-utvalget anbefaler blant annet «en aktiv og helhetlig boligpolitikk», som i samarbeid med private kan gi flere boliger for utleie.

8298 personer har flyttet fra sør til Nord-Norge i 2021. Øyvind & Astrid tok med seg barna til ny hustomt og nærhet til familien

UTREDNINGEN DRØFTER OGSÅ kraftige økonomiske tiltak. Som å utvide ordningen med nedskriving av studielån fra Nord-Troms og Finnmark til flere deler av landet. Gratis barnehage og SFO. Skattefritak for å stimulere til utleie av tomme hus. For å nevne noe.

Høringsrunden inviterte også til en «tiltaksdugnad», med oppfordring å foreslå enda mer treffende tiltak. For ikke å si – radikale.

EN SOM HAR forsøkt seg er ordfører Sture Pedersen. Kutt i den lokale formuesskatten har gjort Bø til et skatteparadis for milliardærer.

Men tiltaket har også gitt investeringer og byggeprosjekter. Folketallet stiger igjen. Og dermed øker skatteinngangen voldsomt. Når rikingene blir mange, ser regnestykket hyggelig ut. For Bø, i alle fall.

Men vanlige folk har ikke så store formuer. De har lønnsinntekt.

Så hvorfor ikke redusere inntektsskatten i Nord-Norge? Det foreslo nevnte redaktør Arne O. Holm for noen år siden. Altså gjøre landsdelen til et ekte skatteparadis.

Slik kan Nord-Norge i utjevne lønnsforskjellene til resten av landet. Gjøre det mer lukrativt å flytte nordover.

Og gi arbeidslivet i landsdelen en kraftig boost på vei inn i den grønne industribølgen.

SÅ NÅR JONAS Gahr Støre om en ukes tid etter alt å dømme vinner valget, er dette et av spørsmålene han, nestleder Bjørnar Skjæran & co bør finne ut av:

Hvordan tiltrettelegge med ny politikk som gjør det mer attraktivt å flytte nordover? Hvilke infrastrukturtiltak vil øke mobiliteten og attraktiviteten? Hva må til for å skape et mer velfungerende boligmarked?

Og trengs det enda mer radikale, økonomiske tiltak?

Svaret på disse spørsmålene er ikke gitt. Men det er på tide å diskutere realitetene i dem. Ikke fortsette å bygge opp under de nordnorske mytene.