• Opprinnelig publisert i VG
  

Det var et lite steg for Kronprins Haakon og de to elevene som stod for den høytidelige og offisielle åpningen av Andøya Space Port torsdag 2. januar. 

Men det kan bli starten på et kvantesprang for både lokalsamfunnet, norsk romfart og hele den europeiske romindustrien. 

Og det er forlengst en klisjé. Men mulighetene er enorme framover. 

AT DETTE KAN SKJE uten at den oslobaserte rikspressen overhodet får det med seg, er blitt så normalt at det knapt er verdt å gjøre til noe hovedpoeng. 

Lokalavisene og NRK Nordland var sterkt til stede. Men det finnes ikke spor av hendelsen hos verken VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv eller E24.

Uheldigvis for verdensrommet skjedde dette samme dag som den nye biografien om Haakon kom ut. 

Boka fikk seks minutter på Dagsrevyen, og et to sekunders klipp fra Andøya hvor poenget var at kronprinsen ikke ville kommentere boken. 

MEN HVA VILLE og kunne de formidlet?

Og hvorfor er dette viktig for både Andøya, Norge og hele Europa?

Det er få av oss som tenker på det i hverdagen – men vi er helt avhengig av satellittene som kretser rundt jorda. Uten dem ville vi verken fått værmeldinger, navigasjon eller kommunikasjon til å fungere. 

Et worst case scenario – for eksempel en solstorm som setter satellitter ut av spill – knne gitt nærmest total blackout. Fagsjef Pål Brekke ved Norsk Romsenter illustrerer det slik: 

– Etter hvert som feilene øker i løpet av det første døgnet, vil både strømnett, internett og betalingstjenester bryte sammen, med de enorme konsekvensene det fører med seg, sier Brekke.

Sjansen for det er liten. Og siden dette virker, all en tid vi har vi flere tusen satellitter i bane rundt jorda som holder verden i gang, slipper vi å tenke på hvor viktige de er. 

Men Europa er i dag avhengig av USA for å sende opp satellitter. Og det er så dyrt at det i praksis er bare statlige selskaper som kan gjøre det. 

Til nå. 

RETT NOK ER Andøya Space 90 prosent statlig eid, og regjeringen bevilget for noen år siden 365 millioner kroner til å bygge Andøya Spaceport. Det er denne investeringen som legger til rette for en helt ny og kommersiell romindustri. 

Andøya Space har skutt opp raketter i over 60 år fra Oksebåsen utenfor Andenes. Men ingenting som har gått i bane og blitt værende i rommet. 

Det er det som nå blir mulig på den nye Andøya Space Port, litt lengre sør på øya: Sende små satellitter ut i bane. På alt fra ett tonn til en liten skoeske. 

Bedriftsprofil for Isar Aerospace

Dette er det tyske selskapet som skal sende opp satellitter i verdensrommet fra Andøya Spaceport

Oppskytingen krever stor kraft. De «orbitale» bærerakettene vil være 30 meter lange og veie opp mot 100 tonn. 

Det tyske private teknologiselskapet Isar Aerospace, som har en 20 års leiekontrakt på den ene av to planlagte ramper, planlegger første testlaunch før årsskiftet.

Og til neste år kan historiens første2 kommersielle satellittoppskyting fra Europa finne sted. 

På Andøya. 

ANDØYA SPACE HAR vært på Andøya i over 60 år. Selskapet har på få år snart doblet seg, til 200 ansatte. Flere skal det bli. Dette er likevel bare dråper i forhold til de ringvirkningene romindustrien kan skape. 

Den unike beliggenheten, direkte tilgang til polare baner og nå Europas eneste romhavn for satellittoppskyting, skaper muligheter for innovasjon, industri og en helt ny teknologiby på Andenes. 

Det som skjer på Andøya nå, følges av en hel europeisk romfartsindustri. Nærliggende muligheter som droneindustri og ikke minst den militære aktiviteten her vil også gi store synergier. 

Rapporten «Strategic Framework Andøy» antyder muligheter for over 2100 nye jobber på Andøya – allerede innen 2040.

Det inkluderer både romfartsrelaterte arbeidsplasser og indirekte ringvirkninger. Tallet er stort, for en kommune med 4500 innbyggere.

Dette kommer ikke av seg selv – det krever tilrettelgging i form av sterke næringsklynger og innovasjonshuber. Samt store investeringer i infrastruktur, boliger og andre servicetilbud, for å nevne noe. 

FRAMTIDSBILDET OG MULIGHETENE viser også noen av paradoksene som for eksempel Rana, Narvik, Evenes og Andøy opplever akkurat nå. 

Teknologi, industri, infrastruktur og andre etableringer kan gi nye arbeidsplasser og stor vekst. 

Men tilretteleggingen for denne veksten koster. For små kommuner som har mer enn nok med seg selv. 

I Andøy er dette paradokset veldig synlig. Kommunen har gjennom Andøyfondet fått mulighet til å prioritere infrastruktur, tilrettelegging og planverk for å bli en romfartshovedstad.

På den ene siden snakker vi i dag om hvordan Andøy kan få en internasjonal skole, som kan være kritisk for å tiltrekke seg kompetanse. 

På den andre siden står kommunen i en økonomisk situasjon der det vil bli nødvendig å kutte hardt i både oppvekst, helse og omsorg de neste årene. 

Så hardt at det står i fare for å motvirke bolysten, stedsutviklingen og attraktiviteten stedet trenger for å lykkes. 

JA, ANDØY KALLER, og muligheten er enorme. Det vil være av strategisk stor betydning for Norge å skape en europeisk romfartshovedstad i nord. Men det krever fortsatt stor oppmerksomhet, offentlig tilrettelegging og infrastruktur. 

Lykkes samfunnet med denne øvelsen, er det knapt grenser for hvor stort romfartseventyret i Andøy kan bli de neste tiårene.