Snart flytter de laksen på land. Andfjord kan bli en av Norges største oppdrettere

– Hadde du spurt meg for fem år siden, ville jeg sagt som mange gjør: Landbasert oppdrett sitt største fortrinn er at det kan ligge nært markedet. Men så ble jeg kjent med konseptet, og hvorfor dette tvert i mot er det beste stedet å gjøre det på.

Heia Nord-Norge møter en engasjert administrerende direktør Martin Rasmussen i Andfjord Salmon.

Vi sitter i det børsnoterte selskapets splitter nye hovedkontor på Kvalnes, Andøya, og ser rett ut på et gigantisk basseng.

Det skal fylles av smolt, som så skal bli til laks. Anlegget ligger et steinkast fra havet.

Og nettopp det er poenget:

– Vi utnytter de naturgitte fortrinnene vi har på Andøya. Samtidig som vi flytter anlegget på land, og unngår de biologiske utfordringene tradisjonell oppdrett møter, sier Rasmussen.

Han kom ombord selskapet rundt børsnoteringen i fjor. Gründer Roy Pettersen er fortsatt tilknyttet selskapet som styremedlem, og selskapet har gradvis bygd ut teamet med kompetanse fra «konvensjonell» oppdrett.

«Henter havet på land»

Lakseoppdrett har de seneste tiårene blitt en av Nord-Norges største, viktigste og mest lønnsomme næringer. Men ikke uten biologiske problemer, lakselus og alger.

Det har sendt bransjen på jakt etter gode ideer. Store, havgående merder kan være et av svarene.

Et annet svar kan ligge i landbasert oppdrett. Enn så lenge har store aktører som Atlantic Sapphire slitt med sine anlegg i Florida, og selskapet stupte forrige uke på børsen etter svake tall og oksygenmangel.

Det er her Andfjord Salmon holder fast på at et landbasert oppdrettsanlegg må ligge akkurat her – noen meter fra fjæra på Kvalnes – med et patentert, unikt konsept.

Nøkkelen er uendelig tilgang på riktig temperert og oksygenrikt sjøvann. Hentet fra et dyp som skal gi laksen et lusefritt liv.

– Vi henter vannet fra 30 eller 160 meters dyp, avhengig av sesongen. Der lever verken lus eller alger, forklarer Rasmussen.

Store rør rett ut i fjæra gjør at vannet nærmest renner rett inn, uten behov for å pumpe det opp i bassenget. Eller tilpasse vannet til laksens liv.

Dette reduserer både energiforbruket, kostnadene og fotavtrykket på miljøet betydelig.

Med golfstrømmens hjelp

Her er temperaturen et vesentlig poeng. Det er forholdsvis kaldt i Nord-Norge, og vannet blir sjelden over 10-12 grader.

Samtidig, takket være Golfstrømmen som kommer inn akkurat på Andøya, går vannet sjelden under 3-4 grader.

Og på vinteren sørger de varme strømmene fra Mexico for at vannet faktisk er varmere på dypet.

– Vi kan hente inn riktig temperert vann hele året, noe som gir et bedre produkt. Det er litt med oppdrett som nordnorsk jordbær: Målet er ikke raskest mulig vekst, men sakte modning hele tida, forklarer Rasmussen.

På vei inn filtreres vannet for eventuelle uønskede organismer. Med et 30.000 kubikk basseng får laksen omtrent like mye plass som i havmerden, men med større overflateareal. Vannet skiftes ut i løpet av 90 minutter. Det renses på vei ut. Og alt av biologisk avfall samles opp. Biologisk avfall fra laksen kan bli biogass, eller brukes av nabobedriften Andøytorv.

– Det lukter «bærekraft» av satsingen her. Gjelder det også på laksefôr?

– Nøyaktig hvilken miks vi snakker om, vil tiden vise. Men ja, vi jobber tett med leverandørene for å gi laksen et fôr som er riktig både for ernæring og bærekraft.

– Vi har da også en uttalt ambisjon om å bygge verdens mest bærekraftige og fiskevennlige oppdrettsanlegg av sitt slag, sier Rasmussen.

Setter smolt til våren

Andfjord Salmon ble raskt en investorfavoritt på Oslo Børs / Euronext Growth, men har siden toppen i fjor høst falt 33 prosent. Selskapet prises fortsatt til halvannen milliard kroner, og markedet venter spent på den første laksen.

Tidligere i år ble første fase noe utsatt, etter en skade på vanninntaket. Selskapet la ikke skjul på utfordringene, men brukte anledningen til å forsere planene om basseng 2 og 3.

– Dere har ikke gjort dette før. Hvor trygg er du på at det skal gå bra?

– Jeg sover godt om natta. Skulle det være noe feil med konstruksjonen, så er det alltid ting som er løsbart. Ja, vi har ikke gjort akkurat dette før. Men vi har lang erfaring her nord på oppdrett. Og denne kompetansen har vi tatt med oss, sier Rasmussen.

– Når kommer den første laksen?

– Vi skal begynne å tappe inn vannet i høst, og sette ut den første smolten til våren på stigende tempereatur. To år senere skal du kunne kjøpe Andfjord-laks fra Kvalnes.

Gigantiske ambisjoner

Det er stor aktivitet på Kvalnes, med lokale entreprenører som Karstein Kristiansen og El-Team i full sving. Bassenget er stort – men det er samtidig bare en liten forsmak på alle planene.

Den eksisterende konsesjonen gir rom for 10.000 tonn laks. Fullt utbygd med flere bassenger på Kvalnes snakker vi opp mot 19.000 tonn årlig produksjon av laks.

Selskapet har samtidig planer for flere områder i nabobygdene Breivik og Fiskenes, hvor havforholdene er de samme. Det kan bli mange slike bassenger.

– Vi har store planer, for opp mot 90.000 tonn årlig produksjon. Da snakker vi en betydelig matproduksjon her på Andøya, sier Rasmussen.

– Samt en betydelig omsetning, og etterhvert også stor arbeidsplass?

– Vi har passert 15 årsverk her nå, og vil gradvis bli flere. Innen tre år kan vi være 30 ansatte her på Kvalnes, sier han.

For tiden holder selskapet på å ansette prosjektdirektør, en stilling som var lyst ut tidligere i år.

Eget slakteri er foreløpig ikke på planen, men det er ikke langt til nærmeste: Holmøy Maritime tegner for tiden på eget slakteri i Holmen, en drøy times tid i retning Sortland.

Holmøy har også en liten aksjepost i Andfjord Salmon, med konsernsjef Knut Roald Homøy som styremedlem i Andfjord. Slik har sistnevnte en fot i både tradisjonell og landbasert oppdrett.

Andfjord-styret ledes forøvrig av en annen ringrev, tidligere Nordlaks-direktør Roger Mosand.

– Det skjer mye i bransjen nå. Du er sikker på at deres løsning er svaret for framtida?

– Jeg har stor tro på at den tradisjonelle næringen løser mange av dagens utfordringer. Samtidig tenker jeg at det ikke er enten eller; jeg tror vi er en av disse løsningene. Vi har et konsept som er utviklet av folk med god erfaring fra næringen. Den kompetansen har vi brukt til å utvikle vårt anlegg, sier Rasmussen.